En smakebit på søndag

Det er søndag og tid for en smakebit

 

Jeg har så vidt begynt på boken Lykke og glede av Amy Tan. Jeg har ikke lest noe av forfatteren tidligere

 

I nesten førti år har fire kinesiske kvinner i San Francisco møttes i foreningen lykke og glede for å spille mahjong, lage god mat og fortelle historier. Da en av kvinnene dør, overtar datteren hennes plass. Jing-Meis uvitenhet om morens liv sjokkerer de andre kvinnene. Kjenner ikke en datter sin egen mor?

 

 

-Tenk at en datter ikke skulle kjenne sin mor!

Da går det opp for meg. De er redde. I meg ser de sine egne døtre, like uvitende, like lite aktpågivende ovenfor all den viten og alle de forhåpninger de har brakt med seg til Amerika. De ser døtre som blir utålmodige når mødrene snakker kinesisk, som tror de er dumme når de forklarer ting på gebrokkent engelsk. De ser at lykke og glede ikke betyr det samme for døtrene, at for deres innskrenkede amerikanskfødte sinn er ikke "lykke og glede" noe begrep

De ser døtre som vil frambringe barnebarn født uten å videreføre noen forbindelse av håp fra generasjon til generasjon.

-Jeg skal fortelle dem alt, sier jeg enkelt, men tantene ser mistroisk på meg.

-Jeg skal huske alt om henne, og fortelle dem det, sier jeg mer bestemt.