En smakebit på søndag

 

Det er søndag og tid for en liten smakebit på hva jeg leser. Flere smakebiter finner du  på bloggen til MARI

 

Jeg har så vidt begynt på boka Tedyrkerens kone av Dinah Jefferies.

Jeg har tidligere lest Til vi ses igjen som jeg likte godt

Fra bokens bakside:

1925, Ceylon. Gwendolyn Hooper stiger av båten fra England i et land som  dufter av kanel og sjasmin. Hun er en ung brud på 19 år som skal begynne et nytt liv. Men når hun føder sitt første barn, står hun overfor et valg ingen mor skulle være nødt til å ta.

Plantasjen ektemannen har drevet gjennom flere år, har mange hemmeligheter. Hvordan døde mannens første kone? Og hva skjuler den lille graven i hagen? Men først og fremst tynges Gwendolyn av sin egen hemmelighet som hun beskytter av hensyn til ektemannen og sønnen.

 

-Jeg pleide alltid å være venn med hushjelpen vår hjemme i England.

- Det er annerledes her. Den mørke rase er forskjellig fra oss, skjønner du. De har ikke godt av at man er vennlig mot dem. Overhode ikke godt av det. Og med bastardene er det enda verre.

Navnene til flere par ble kunngjort. Gwen følte seg opprørt. Hun kjente til ordet bastard, men hun synes det var forferdelig å høre det brukt på denne måten.

-Man må behandle dem som barn. Og hold øye med dhobien din.

 

 



Strikker lappeteppe

Jeg har begynt å strikke et lappeteppe. For å gjøre det litt enkelt strikker jeg i remser og syr det sammen, og så tenker jeg å hekle en kant rundt til slutt.

Har lagt opp 30 masker på pinne 5, dobbelt garn og strikker 30 riller i hver farge. Garnet er Trysil Alpa.



En smakebit på søndag!

Det er søndag og tid for en smakebit. Flere smaker biter finner du

 HER

Jeg leser fortiden Forbannede yngel av Anne-Cathrine Riebnitzsky.

Fra bokens bakside:

I et fly på veg hjem fra Afghanistan setter Offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt ulykke og en lille søster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår, En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget, men også en historie om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve.

 

-Henry, er du sikker på at der er lurt?

-De har jo den samme sykdommen som grisene. Kan du ikke se det? Kaster opp og legger seg ned.

-Far, det der er jo til grisene, sier jeg

-Griser er det dyret som ligner mest på mennesker. Når man skal teste noe, tester man på griser. Hvis det virker på griser, så virker det på mennesker. Det er vitenskapelig bevist. Og det har faen meg kosta dyrt, dette her.

Jeg kikker opp på Ivan. Vi er ikke griser, tenker jeg. Vi er faen ikke griser. Ivan stirrer taust på meg.

-Gap opp

Plastskjeen blir holdt foran munnen min. Det hvite pulvere ligger i en haug.

-Far, Jeg er ikke en gris

-Nå skal jeg si den noe, unge dame. Jeg har hatt smågriser som døde som fluer hele forrige uke. De feilet nøyaktig det samme som dere.

 

Boken vant i 2013 Danmarks mest prestisjetunge litteraturpris, De gylne laurbær

 

 



En smakebit på søndag

 

Da er det søndag og høstferien er over. Vi har hatt noen flotte dager på hytta i Sauherad kommune i Telemark. Det har blitt flere flotte turer hvor vi kunne nyte både sol og fantastiske høstfarger. Litt lesing og strikking ble det og.

 

Så er det tid for en smakebit. Flere smakebiter finner du HER

 

Jeg er halvveis i  boka etter deg av Jojo Moyes

Dette er oppfølgeren til et helt halvt år

Halvåret med Will forandret Lou for alltid. Nå kan Lou gripe muligheter hun aldri hadde forestilt seg, men hun slites mellom fortid og nåtid.

 

Sorgen velter opp i meg på nytt som en brottsjø, intens og overveldende. Og akkurat i det jeg kjenner at jeg synker ned i den , sier en stemme inne fra mørket

-Du burde ikke stå der

Jeg snur meg halvveis, og ved branntrappen får jeg et glimt av et lite, blekt ansikt med mørke, oppsperrede øyne. Jeg rykker til, foten min sklir på balustraden, og vekten min forskyves plutselig til feil side. Med hjertet i halsen og på brøkdelen av et sekund faller jeg. Som i et mareritt er jeg vektløs, i en avgrunn i natten, beina mine veiver over hode mitt og jeg hører et skrik som kanskje kommer fra meg selv

knas

så blir alt svart