søndag 28. februar 2016

En smakebit på søndag

 
Det er søndag og tid for en smakebit. Det har blitt lite blogging de siste ukene. Mye å tenke på med jobben og så er jeg midt opp i et samlivsbrudd, og har valgt å bruke mye tid på min sønn på 8 år. Så regner med å komme sterkere tilbake etter hvert.
 
Flere smakebiter finne du HER på bloggen Flukten fra virkeligheten
 
Jeg har så vidt begynt på boka Maorienes sang av Sarah Lark.
Dette er en frittstående oppfølger til Den lange hvite skyens land som jeg leste tidligere i år
 
Fra bokens bakside:
1893: New Zealand er en magnet for alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William  Martyn, som er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine, Helen Davenports og Gwyneira Silkhams temperamentsfulle barnebarn, forelsker seg i ham, og Will virker ikke avvisende. Men så kommer Kura-Maro-Tini på besøk. Hun er Elaines kusine og halvt maori, og hennes eksotiske skjønnhet og sjarme vipper Will av pinnen.
 
Rivaliseringen mellom kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som skal sette dem begge på prøve. Etter hvert oppdager begge to sin indre styrke – og til slutt finner de lykken på nye, uventede steder.
 
 
"Karene i gullgraverleiren hadde sagt at Helen O`Keef var en eldre dame, en slags kvinnelig drage som hadde begynt å sprute ild etter hvert som hun ble eldre. På Miss Helens pensjonat hersket det streng regime, sa de. Røyking var forbudt, drikking like så, for ikke å snakke om å ta med seg gjester av motsatt kjønn opp på rommet, om man da ikke hadde vigselsattest å vise frem. Ut fra gullgravernes beskrivelse så William for seg et fengsel, snarere enn et pensjonat. I det minste fantes det hverken lopper eller veggdyr i Miss Helens etablissement, men til gjengjeld et badehus. Det var dette som til slutt hadde fått William til å gi blaffen i advarslene fra sine kjenninger. Etter tre dager på den nedlagte sauefarmen som gullgraverne hadde sikret seg som krypinn, var han villig til å utsette seg for hva som helst, bare han slapp unna utøyet. Han våget til og med å ta sjansen på "dragen" Helen O`Keefe
 
 
 
 
 


lørdag 6. februar 2016

En smakebit på søndag

Det er søndag og tid for en liten smakebit. Andre smakebiter finner du denne søndagen på bloggen Betraktninger
 
 
Jeg leser fortiden Nattmannen av Jørn Lier Horst. Dette er bok nr fem(av ti) om politiførstebetjent William Wisting.
 
Mandag 10 november i Larvik. En  høstmorgen i tett tåke. En kvinne på veg til jobb oppdager et kvinnehode på en stake midt på torvet.  

fra s 20
Natta mellom 9. og 10. november i 1938 var startskuddet for jødeforfølgelsene i Nazi-Tyskland, forklarer Jan Osther. Flere hundre jøder ble drept, synagoger brent og butikker vandalisert. Tusenvis ble ført bort til konsentrasjonsleirer. På grunn av alle glasskårene som lå igjen i gatene etter at de nazistiske troppene hadde rasert de jødiske kvartalene, ble natta kalt Kristallnacht, Krystallnatta.
Etterforskeren lente seg fram over bordet som for å markere at han var kommet til poenget. De siste årene har nasjonalister over hele Europa feiret Krystallnatta. Det er fortsatt en voldelig natt hvor nynazistene banker opp politiske motstandere og andre hatobjekter.
Du mener denne saken kan være rasistisk motivert? spurte Hammer.
Fascisme, nazisme, rasisme og etnisk rensing er dessverre ikke noe som bare hører fortiden til, nikket Osther


tirsdag 2. februar 2016

Oppsumerin Januar 2016


Da er Januar allerede over. Hvor blir det av tiden? Jeg har hatt en fin lesemåned. Litt forskjellige typer bøker, men har likt alle. Bare tre av forfatterne hadde jeg lest noe av før, så det ble fem nye bekjentskaper :)




Bøker lest/hørt:
1. Jørn Lier Horst, Den eneste ene
2. Anne Havåg Holter-Hovind, Fuglefryd
3. Monika Steinholm, Fuck verden
4. Sara Lark, Den lange hvite skyens land(lydbok)
5. Agnes Lovise Matre, Kledd naken
6. Lucinda Riley, Stormens søster
7. Helga Flatland, Vingebelastning
8. Anne B. Ragde, Jeg har et teppe i tusen farger(lydbok)