Smakebit på søndag

Det er søndag morgen og solen skinner. Planen for dagen er å dra på hytta og kose oss på stranda. (Vi har hytte 10 min kjøring unna der vi bor)

Men først er det tid for en smakebit

 

I går begynte jeg på boken

 Så lenge det er stjerner på himmelen av Kristin Harmel

 

Hopes elskede, franskfødte bestemor, Mamie, som har forbløffet Cape Cod med sine fantastiske kaker i mer enn femti år, er i ferd med å forsvinne inn i Alzheimers tåken. Men i et sjeldent øyeblikk av klarhet innser Mamie at med mindre hun forteller Hope om sin fortid, så vil hemmelighetene hun har båret i så mange år være tapt for alltid. Dermed avslører hun noen få, mystiske fliker av en tragisk historie i Paris, og sender Hope avgårde til Frankrike i håp om å avdekke en sytti år gammel gåte.

Hvem er Leona?
Ordene tok pusten fra Rose et øyeblikk, for dette var et navn hun ikke hadde uttalt på nærmere sytti år. Hvorfor skulle hun det? Hun trodde ikke på å vekke spøkelsene til livet igjen.
Ingen, svarte hun omsider. Men det var selvfølgelig en løgn. Leona var noen. Det var de alle. Ved å fornekte dem nå igjen, visste hun at hun vevet falskhetens billedteppe enda strammere. Hun lurte på om det en dag ville være stramt nok til å kvele henne.
Men Annie sier at du har kalt henne Leona, insisterte Hope
Nei hun tar feil, svarte Rose øyeblikkelig. Det finnes ingen Leona