Maestro av Geir Tangen

 

I dag slapper jeg av, og koser meg med vafler og lesing.

Har nettopp begynt på Maestro av Geir Tangen.

 

s 18

Jeg skriver til deg fordi jeg vet at du er en rettskaffen mann. En mann som vil fordømme det jeg er i ferd med å gjøre, men samtidig være i stand til å forstå min indignasjon og frustrasjon over et rettssamfunn som ikke lenger fungerer. Vi har lover som skal beskytte oss mot at folk tar seg til rette, og ikke et vondt ord skal sies om de som innrømmer sin skyld og tar sin rettferdige straff. Det er de andre jeg vil sette søkelyset på. De som selv i dommens time unndrar seg straffen og slipper unna. De er samfunnets hyener. Feige, griske og unnvikende. De fortjener den straffen jeg gir dem........

 

Fra bokens bakside:

Et høsttungt Haugesund våkner til drapet på en kvinne som er kastet ut fra høyblokkene i byen. Et varslet drap. Journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis mottok dagen før en epost han ikke tok alvorlig. Når en ny epost kommer inn, står Gudmundsson med begge beina plantet i det som fortoner seg som en krimfarse fra en dårlig TV-serie. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund som går er et tapt sekund i kampen for å redde et menneskeliv.

        I bakgrunnen slår dirigenten med taktstokken i sitt helt personlige rekviem. En klassisk dødssymfoni der alt handler om å få orkesterets medlemmer til å spille slik han vil. Det er han som er partituret. Det er han som kjenner notene. Det er han som er Maestro.