Barneranerne av Anne-Britt Harsem

Fortiden leser jeg boken Barneranerne av Anne-Britt Harsem.

 

"Jeg ser for meg øynene til gutten jeg slo i går. Plutselig er de mammas øyne, akkurat slik de ser ut sekunder før pappas knyttneve treffer henne. Det er da det går opp for meg. Jeg er seksten år og jeg er pappa. Pappa er meg. Jeg klarer ikke å puste"

 

 

 

Fra bokens bakside: Nico føler seg annerledes. I oppveksten har andre barn alt han ønsker seg. Han har ingenting. Moren vil at han skal få en utdannelse. At han skal bli politi. Han ønsker det selv også. Og den første han vil sette i fengsel er sin egen far som terroriserer hele familien. Men skolen har ingen tro på ham. Etter hvert mister han troen selv også. De få vennene han har er som ham.
Fattigdom driver tenåringsgutten til å begå ran. Det begynner uskyldig. Utbyttet tar han med hjem til moren så hun kan betale regninger. Og kjøpe mat. Nico opplever at penger gjør livet enklere å leve.
Oppveksten har satt sitt preg. Gitt ham et ukontrollerbart sinne. En dag havner Nico i arresten. Det blir ikke siste gang. Til slutt stilles han for retten og må se ofrene sine i øynene.
Han blir dømt. Nico er nitten år og står foran sitt livs valg. Han vet forskjell på rett og galt, men kan han klare å holde seg på den riktige siden av loven?