En smakebit på søndag

Det er søndag og tid for en smakebit. Andre smakebiter finner du hos Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten.

 

Fortiden hører jeg på Anne B. Ragde sin bok Jeg har et teppe i tusen farger på lydbok i bilen, og leser

Helga Flatland Vingebelastning

Fra bokens bakside:
Andreas, 30 år, er akkurat det han er mest redd for: være et utrykk for sin tid og sin generasjon meg, der alle har blitt fortalt at de kan gjøre det de vil,
og der lykke er mer et krav enn en forventning. Men hva skjer når livet ikke svarer til forventningene, og når ingenting er nok?
Andreas blir nærmest ved en tilfeldighet fanget opp av psykiatrien, han blir sykemeldt og omfavner sin nye tilværelse som en mulighet. Sammen med psykologen Bjørnar følger vi Andreas tilbake til oppveksten. Gjennom valg, oppbrudd og nye forbindelser for å lete etter hvorfor livet har blitt som det har blitt.

-Hvordan har du hatt det i dag da? Spør hun når vi spiser middag, som hun alltid gjør, men som i de  siste månedene har begynt å høres mer bebreidende enn spørrende ut.
-Fint, sier jeg. -Jeg har jo vært hos Bjørnar.
- Å ja, sier Hanna. -Det hadde jeg glemt
-Ja vel.
-Jeg kan ikke huske hver eneste legetime du har, sier hun.
Dette med fult overlegg, hun vet hva hun gjør, så ikke svar, ikke bli sint, ikke la henne.........
-Du vet godt at Bjørnar er psykolog, og at jeg er hos ham hver mandag, sier jeg likevel.
-Forventer du at jeg skal ha full oversikt over alle psykologer og leger og medisiner og Gud vet hva? Det er jo en fulltidsjobb, og jeg har faktisk en jobb fra før, sier hun.
Hvorfor starter hun en krangel nå?
-Hvorfor starter du en krangel nå?
Jeg vet at det smeller. Jeg lukker øyne og ører. Hanna roper. Om alt som er feil, om hvor mye hun må leve med , alt som er forandret, alt hun hele tiden må forstå, men hun forstår jo ingen ting lengere det er ingen forståelse  i noen deler av Hanna lenger, og ingen ting å lene seg på, og jeg må ikke si noe om det, jeg må ikke si:
-Men du forstår jo ingen ting.