Eplehagen av Marianne Storberg

For tiden leser jeg Eplehagen av Marianne Storberg. Dette er en historisk roman, hvor handlingen er lagt til 1814.

 

 

 

 

Fra bokens bakside:

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Den svenske Kronprinsen Karl Johan vil gi en påskjønnelse til det beste jordbrukstiltaket i Norge og leter etter gården som skal kåres til vinner. På prestegården har Høeg ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne. Maren har hatt ansvar for apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raske frem sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere.

 

fra s 81:

Allerede neste ettermiddag tok vi avskjed inne i gangen. Far var alvorlig, og mor gråt stille i lommetørkledet. Hun var blitt så liten, lut i ryggen, og nå klemte hun meg hardt. Selv kjente jeg hvordan følelsene veltet opp i meg og ga næring til tvilen. Hvordan kunne jeg bare forlate dem? Hva kom til å hende i dagene fremover, ville krigen spre seg til byen?