mandag 30. november 2015

Oppsumering November!






Da er allerede november over og vi er inne i en av de koseligste tidene på året for meg, nemlig adventstiden. Det er så fint med lys i alle vinduer, og så har jeg en venninne som lager en koselig pakkekalender til meg. Så blir det å bake tre slag småkaker sammen med sønnen min, og små pynte litt i huset. Vi har ingen stor familie så det blir heller ikke noe pakkestress.

November har vært en måned hvor jeg har vært mye trøtt på kveldene og lagt meg tidlig. Derfor har det blitt lite lesing, og mest lydbøker(som jeg hører på i bilen) Men alle bøkene har gitt med gode lese/lytte opplevelser, så er likevel fornøyd

Bøker lest:
1. Trude Teige, Mormor danset i regnet(lydbok)
2. Santa Montefiore, Birøkterens datter
3. Paula Hawkins, Piken på toget(lydbok)
4. Shilip Somaya Gowda, Indias datter
5. Kristina Ohlsson, Milos blues(lydbok)
6. Roy Jacobsen, Hvitt hav(lydbok)

Ønsker alle en fin adventstid :)


søndag 29. november 2015

En smakebit på søndag

Det er  første søndag i advent selv om de ikke ser sånn ut utenfor. Vi fikk litt snø, men den har regnet bort.
I helgen har vi vært på fotballcup med 8 åringen og i dag skal vi på det første av to familiejulebord. Det har ikke blitt så mye lesing de siste ukene, da jeg har vært veldig trøtt og lagt meg tidlig. I går kveld begynte jeg så vidt på boken
Bokhandleren på Broadway av Deborah Meyler
Flere smakebiter finner du her
 
Fra bokens bakside:
Dette er en kjærlighetshistorie om å forelske seg i New York, å forelske seg i bøker og om å finne den rette. Hele tiden krydret med sjarmerende britisk humor a` la Notting Hill.

Jeg elsker å stikke innom bokhandelen. Det er mitt fristed-jeg må ikke bevise noe der, og det må jeg hele tiden på Columbia. Jeg kan gå  for å kikke eller lytte. Det er åpent til sent på kveld, noen ganger over midnatt, og vanligvis går jeg dit om kvelden når jeg er for sliten til å arbeide lenger. De har alle de bøkene du ønsker å finne der, hva hadde en bruktbokhandel vært hvis du ikke fant de forfatterne du en dag(sikkert) skal lese- Milton og Tolstoj og Flaubert og Aquinas og Joyce- men også alle slags eksentriske kataloger og kritikker?
Også er det lukten, selvfølgelig- den trygge lukten av papir, nytt papir, gammelt mykt papir, som gjenkaller for alle den første gangen de virkelig fordypet seg i en bok. Men det jeg liker aller best, er menneskene der-Jeg liker dem som arbeider der, og kundene som kommer inn om kvelden for å slå i hjel tiden og skravle






 


søndag 15. november 2015

En smakebit på søndag

Det er søndag og tid for en smakebit. Flere smakebiter finner du på bloggen
 
Jeg har startet på en bok som har stått en stund i bokhylla.
Indias datter av Shilip Somaya gowda
Fra bokens bakside:
Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jesu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe en natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem

I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fødeland, og reiser til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år, og fortelles av de to mødrene og datteren de deler.

-Arre! En jente igjen? Hva er i veien med deg? La meg se! roper han.
-Nei, jeg vil ikke. Du tar henne ikke.
Hun hører den skingrende stemmen sin, føler spenningen fosse inn i lemmene.
-Dette er min baby, vår baby, og jeg vil ikke la deg ta henne.
Hun ser usikkerheten i øynene hans når han leter etter forståelse i ansiktet hennes. Hun har aldri snakket til noen, enda mindre til ektemannen, i en så trassig tone.
Han tar noen skritt mot henne, så mykner ansiktet hans, og han faller ned på kne ved siden av henne,
-Hør her, Kavita, du vet at vi ikke kan beholde dette barnet. Vi trenger en gutt til å hjelpe oss på åkrene. Slik det er kan vi knapt nok mette ett barn, hvordan kan vi mette to? Min fetters datter er tjuetre og ennå ikke gift, fordi han ikke kan betale medgiften. Vi er ingen rik familie, Kavita. Du  vet at vi ikke kan gjøre dette.
 
 


søndag 1. november 2015

Oppsumering oktober


Da er allerede oktober over, og det har vært en måned hvor jeg har kost meg med lesing og strikking av lappeteppe. Har til og med handlet noen julegaver og kalendergaver.



Bøker lest/hørt:
1. Jojo Moyes, Etter deg
2. Helga Flatland, Alle vil hjem, ingen vil tilbake(lydbok)
3. Helga Flatland, Det finnes ingen helhet(lydbok)
4. Hanne Kristin Rohde, Bare et barn(lydbok)
5. Kathryn Hughes, Brevet
6. Anne Catherine Riebnitzsky, Forbannede yngel
7. Dinah Jefferies, Tedyrkerens kone
8. Vanessa Diffenbaugh, Vi ba aldri om vinger(lydbok)
                   

       

 

En smakebit på søndag

Det er søndag og tid for en smakebit på hva jeg leser. Flere smakebiter finner du på bloggen til MARI
 
Den siste uka har det blitt lite lesing. I bilen hører jeg på mormor danset i regnet av Trude Teige, og har så vidt kommet noen sider inn i boken Birøkterens datter av Santa Montefiore
 
Fra lydbokens bakside:
Juni har arvet huset til besteforeldrene og har dratt tilbake til øya der hun vokste opp. Om kvelden sitter hun i den slitte stolen på glassverandaen og minnes hvordan mormoren danset i hagen når det regnet. Bortgjemt i en skuff finner Juni et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat. I esken finner hun et brev fra 1946 med tysk poststemplet. Mormoren har aldri nevnt med et ord at hun var i Tyskland i etterkrigstiden.
 
 
 
Fra bokens bakside:
 Grace har flyttet fra sin barndom på en britisk herregård til et enkelt liv i Massachusetts, USA. Med seg har hun sin fars lidenskap for bier, men hun bærer også på en dyp kjærlighetssorg som ikke slipper tak. 
Når datteren opplever samme ulykkelige forelskelse, må de begge konfrontere sin families fortid i England. De to kvinnene søker etter tapt kjærlighet, uvitende om de hemmelighetene og mystiske forholdene som binder dem sammen. 

"Plikten er det som gjør oss til siviliserte mennesker, Grace. At vi gjør det rette og ikke alltid tenker på oss selv, er avgjørende for at samfunnet ikke skal gå opp i limingen. De unge har ingen pliktfølelse, og det høres ikke ut som de har respekt for noe heller. Jeg er redd fremtiden er et sted uten moral og med et forkvaklet syn på hva som betyr noe"